81–100 knebøy

Knebøy på det store lerretet

Filmer elsker en treningsmontasje, og knebøyen har stille blitt en del av det visuelle stenografispråket for innsats. Når en filmskaper trenger å vise en karakter som sliter seg mot et mål, kommer som regel en eller annen form for underkroppstortur med. Knebøyen, eller en øvelse tydelig bygget på det samme mønsteret, fungerer som en slags filmatisk symbol: styrke fortjent, ikke gitt.

Malen er Rocky (1976). Sylvester Stallones treningssekvens er en av de mest imiterte i filmhistorien, og selv om den ikke dveler ved en knebøy med vektstang, handler hele montasjen om å bygge underkroppsstyrke og utholdenhet på den harde måten. Idéen den selger, at forvandling kommer fra repetitivt, uglamorøst arbeid, er den samme idéen en knebøy representerer. G.I. Jane (1997) satte Demi Moore gjennom en knallhard treningsbue som den første kvinnen som forsøker et fiksjonalisert Navy SEAL-kurs, med utmattende fysiske øvelser brukt til å banke inn hvor brutalt programmet er.

Militærfilmer støtter seg til de samme bildene. Stanley Kubricks Full Metal Jacket (1987) viser den harde treningen på Marinekorpsets rekruttskole, der ubønnhørlig fysisk trening er en del av å bryte rekrutter ned og bygge dem opp igjen. An Officer and a Gentleman (1982) setter sine kandidater til marineflygeroffiser gjennom krevende øvelser som gjør underkroppsstyrke til en del av fortellingen.

Så er det filmene bygget rundt ekte kropper som gjør ekte arbeid. Pumping Iron (1977) er klassikeren, en dokumentar som tok publikum inn i profesjonell bodybuilding med Arnold Schwarzenegger og Lou Ferrigno, og knebøy dukker opp som nøyaktig det de er i den verdenen: et grunnleggende løft. Boksedramaer holder tradisjonen i live. I The Fighter (2010) vises Christian Bales Dicky Eklund i trening som inkluderer knebøyarbeid, og Million Dollar Baby (2004) følger Hilary Swanks karakter gjennom den harde treningen med å lære å slåss. Southpaw (2015) gjør det samme med Jake Gyllenhaal, og bruker treningsscener til å vise en bokser som bygger seg selv opp igjen.

Den røde tråden på tvers av alle disse er enkel. Knebøy og deres slektninger fotograferer godt som strev, så regissører griper til dem hver gang en karakter må bevise noe. Fra Rockys trapper til en bokser sin beindag flere tiår senere fortsetter den ydmyke knebøyen å lande biroller i historier om pågangsmot, fordi på lerretet som i livet leses den umiddelbart som arbeid som gjøres.