176–200 knebøy
| Hvis du klarte 176–200 knebøy i testen | |||
| Day 1 60 sekunder (eller mer) mellom sett |
Day 4 60 sekunder (eller mer) mellom sett |
||
| set 1 | 50 | set 1 | 52 |
| set 2 | 50 | set 2 | 52 |
| set 3 | 48 | set 3 | 52 |
| set 4 | 48 | set 4 | 50 |
| set 5 | maks. (minimum 50) | set 5 | maks. (minimum 54) |
| Minimum 1 dags pause | Minimum 1 dags pause | ||
| Day 2 60 sekunder (eller mer) mellom sett |
Day 5 60 sekunder (eller mer) mellom sett |
||
| set 1 | 50 | set 1 | 54 |
| set 2 | 50 | set 2 | 52 |
| set 3 | 50 | set 3 | 52 |
| set 4 | 48 | set 4 | 52 |
| set 5 | maks. (minimum 52) | set 5 | maks. (minimum 56) |
| Minimum 1 dags pause | Minimum 1 dags pause | ||
| Day 3 60 sekunder (eller mer) mellom sett |
Day 6 60 sekunder (eller mer) mellom sett |
||
| set 1 | 52 | set 1 | 52 |
| set 2 | 52 | set 2 | 52 |
| set 3 | 50 | set 3 | 54 |
| set 4 | 50 | set 4 | 52 |
| set 5 | maks. (minimum 52) | set 5 | maks. (minimum 60) |
| Minimum 2 dagers pause | Minimum 2 dagers pause | ||
Hvorfor så mange idretter vender tilbake til knebøyen
Spør en styrketrener i nesten hvilken som helst idrett hva de programmerer først, og knebøyen dukker raskt opp. Den er ikke glamorøs, men den trener nettopp det de fleste idrettsutøvere går tom for i det verste øyeblikket: kraft fra bein og hofter, levert på kommando. Fart, hopp, kast, retningsforandringer – de låner alle fra samme konto. Slik utspiller det seg på tvers av en håndfull svært ulike idretter.
I friidrett er sammenhengen nesten direkte. En sprinters start er en voldsom strekk av hofter og knær, og det er et knebøymønster på stoppeklokke. Lengde- og høydehoppere lever av den samme eksplosive strekken i avsettet. Sterkere bein gjør deg ikke automatisk til en raskere løper, men de hever taket for hvor mye kraft teknikken kan uttrykke.
Basketballspillere støtter seg til knebøystyrke for én ting fremfor alt: vertikalhoppet. Returtaking, blokkeringer og avslutninger ved kurven er alle gjentatte hopp, ofte fra ett bein og i ubalanse. Å bygge lårmusklene (quadriceps), hamstrings og setemusklene gir spillerne mer å hoppe med og, like nyttig, mer kontroll når de lander og skjærer.
Amerikansk fotball krever en mer rå form for styrke. Å drive fra linja, sprinte og stoppe igjen, holde posisjon under kontakt – dette er underkropps- og kjernestyrke mens noen prøver å velte deg ut av balanse. Knebøy bygger grunnlaget som lar en spiller holde seg oppreist og fortsette å produsere kraft i en kollisjon.
Baseball er et rotasjonsspill, men rotasjonen starter fra bakken. Både slagmenn og kastere genererer kraft i bein og hofter og sender den opp kjeden til balltreet eller ballen. En sterkere base betyr gjerne et kraftigere, bedre sekvensert slag eller kast. Selv ute på banen mater beinstyrken det raske første steget som gjør en treff om til en out.
Svømming er mest en historie om overkroppen, men et sterkt beinspark betyr fortsatt noe, og det kommer fra bein og hofter. En solid kjerne hjelper også en svømmer å holde en stram, strømlinjeformet linje i stedet for å dra seg gjennom vannet. Tennis, derimot, handler helt om første steg og lade-og-eksplodere – server og grunnslag starter fra en ladet underkropp, og knebøy mater både slaget og spurten til neste ball. Boksere og kampsportutøvere jobber fra samme kilde: slag og spark som ser ut som armfart, er som regel hofter og bein som ankommer i tide.
Listen fortsetter på neste treningsnivå.