261–275 knebøy

Hvordan astronauter tar knebøy i verdensrommet

På jorden er en knebøy en kamp mot tyngdekraften. Ta bort tyngdekraften, og øvelsen, i hvert fall versjonen vi kjenner, slutter å virke – det er ingenting å løfte, og din egen kroppsvekt svever. Det er et reelt problem i bane, fordi menneskekroppen er bygget for et konstant nedadgående drag, og uten det har muskler og bein som ikke belastes jevnlig en tendens til å svekkes over et langt oppdrag. Så det interessante spørsmålet er ikke om astronauter bør trene, men hvordan du i det hele tatt tar knebøy når ingenting veier noe.

Svaret er å ta motstanden med deg. Den internasjonale romstasjonen har en maskin kalt Advanced Resistive Exercise Device, eller ARED, som bruker vakuumsylindre til å skape justerbar motstand som trer i stedet for belastningen en vektstang ville gitt på bakken. Fastspent i den kan en astronaut utføre knebøy og andre løft mot en kraft de kan skru opp eller ned, noe som gir bein, hofter og kjerne noe reelt å jobbe mot i et miljø som ellers ikke tilbyr noe.

Fordi oppsettet er så forskjellig fra et treningssenter, starter treningen lenge før oppskyting. Astronauter øver inn disse tilpassede rutinene på jorden slik at bruken av utstyret og det å treffe de riktige posisjonene sitter som en vane innen de er i bane. Vel der oppe blir motstandstrening en fast, nesten daglig del av dagen fremfor et valgfritt tillegg – det behandles som nødvendig vedlikehold for kroppen gjennom uker og måneder i vektløshet.

Knebøy gjør seg fortjent til plassen sin i den timeplanen av samme grunn som de utgjør ryggraden i programmer på jorden: én bevegelse belaster mye av kroppen på én gang, og den treffer nøyaktig de store underkroppsmusklene som et vektløst miljø etterlater underbrukt. Den effektiviteten betyr enda mer når treningstid og utstyr er stramt rasjonert.

Det som kommer videre, vil trolig bli mer avansert. Etter hvert som romfartsorganisasjoner planlegger lengre oppdrag og tenker seriøst på reiser utenfor lav bane, blir det å holde mannskaper fysisk kapable enda viktigere, og verktøyene er fortsatt i utvikling – mindre og smartere motstandsmaskiner, og idéer som å kombinere trening med virtuelle miljøer for å gjøre lange økter mer utholdelige. Den ydmyke knebøyen, viser det seg, følger oss ut fra planeten.